Å kjøre en lang tur til en annen by her i landet er ikke bare bare. Da skal en SPU (sikkerhetsvakt som ofte bryr seg katten) være med slik at du kommer deg igjennom checkpointene på veien og for å passe på deg viss det skal skje deg noe. Det er som regel checkpointer ved bygrensene. Under ser du en SPU ikledd uniformen med våpenet sitt over skulderen. En slik må du også ha med viss du skal kjøre noen steder i byen på kveldstid. Skal ikke nevne hva vi mener om dette systemet deres.
Det er deilig å komme seg litt ut av hovedstaden og se hvordan de andre byene er. Denne gangen gikk turen til Borama. Jeg reiste sammen med resten av gjestehuset. Meningen var at vi skulle reise klokken 8 på morgenen, men SPUen og sjåføren hans var ikke klar før over en time senere. Så skulle han også innom stasjonen for å hente våpenet. 1 times venting ++ var da ikke så gale til å være her.
Så var vi på vei ut av bygrensen. Det som lå foran oss var en ca 2 timers innholdsrik kjøretur til en fin by omringet av flotte fjell. På kjøreturen var vi vitne til flott natur, offroadkjøring, de vanlige dyra og en stor stygg fugl midt i veien. Vi ankom hotellet vi skulle tilbringe natten på, sjekket inn, gikk ut og gjorde oss klar for mat.
Servitøren som kom, syntes tydeligvis at vi ikke hadde hatt vår dose venting denne dagen.
Vi bestilte fisk og kalde drikker. 15 minutter var det servitøren trengte for å finne ut at de ikke hadde fisk. Gi oss noe kjøtt da med fire chips sa vi. Så ventet vi. Vi ventet lenge. Etter en stund kom kompisen med maten vår, hvertfall litt av det. Tre av oss fikk maten og vi fikk 2 chips. Deretter kom drikken. Vi spurte etter den siste bestillingen og de 2 siste chipsene og han sa han skulle hente det. Deretter kom han med to ketchupflasker til oss og vi måtte igjen spør etter det samme. Til slutt fikk vi resten og begynte å spise den kalde maten og ketchupen. Da vi trodde misforståelsene var over, trodde vi feil. Det var på tide med betaling. Du og du. Han rotet og blandet noe på hver kvittering. Vi tenkte at denne stakkars servitøren sikkert var ny i gamet.
Heldigvis har også denne historien en lykkelig slutt. Til hvert neste måltid vi hadde på hotellet, kom den samme servitøren. Han unnskylde seg for alle feilene han hadde gjort og ville gjerne vise at han kunne. Etter første måltidet hadde vi ingen mer problemer eller misforståelser med vår gode kamerat.
Mellom måltidene var vi i byen og såg på et par sykehus. Slik er det å reise med sykepleiere og doktorer. Mens de var inne for å se, gikk jeg litt utenfor og kom i kontakt med et par ungdommer og slo av en samtale med dem. Det var en fin by med fine omgivelser og folk som var flinke i engelsk.
Vi sov ut neste dag og startet vår hjemreise etter god frokost med god servitør. Takk Max (servitøren)!
Legger til noen bilder fra kjøreturen.
Country roads
Hjemme på Langåker igjen?
Utrolig flatt.
Den store, stygge fuglen vi møtte.
Offroadkjøring pga dårlig vei.
Veiblokkering.
Byen Borama er nedenfor fjellene langt der borte.
Turisten som elsker kameler.
Det er ikke fullt før det renner over.
Mulig å få kjøpt ferske appelsiner langs veien.
… og kamelmelk.
Gutten knytter fast føttene. Rampestrek eller for at den ikke skal rømme?
En hilsen fra turistene og servitøren Max. Vi vil aldri glemme deg! Snakkes snart :)
