lørdag 14. desember 2013

Advent - å komme

Nabad (fred)!

Advent betyr å komme. Nå kommer et nytt blogginnlegg både jeg og dere har ventet alt for lenge på. Tiden flyr virkelig i godt lag og jeg er glad jeg ikke er en toppblogger, for da måtte jeg blogget hver dag. Tiltak. Siden sist har jeg fortsatt og levd lykkelige dager på Afrikas Horn og reist ned til Nairobi, hvor jeg skal være til begynnelsen av januar. Da bærer det "hjem" igjen til Hornet. Litt uvirkelig å kalle en slik plass mitt hjem. Men den 30.november reiste jeg til mitt andre hjem i Afrika, nemlig Nairobi. Her skal jeg tilbringe adventstiden, julaften og halve romjula før jeg reiser til teftgjengen og vennebesøket i Mombasa.

Før jeg reiste til Nairobi levde jeg, som sagt, lykkelige dager på Afrikas Horn. Hvis du ikke har fått det med deg, så stortrives jeg på plassen min og i arbeidet mitt. Jeg er rikt velsignet med et fantastisk team og en allmektig Gud som er med meg hver dag. Den siste velsignelsen kan jeg love deg at du også har. Tenk på det!
Siden sist har jeg studert språk, vært i byens dyrepark og vi har hatt storfint besøk i byen vår. Det var fullt i alle husa den siste uken i november. Fredagen den uken var hele gjengen på fjelltur og koste oss med kaffi å snacks på toppen. Etter å ha løpt raskt nedover med høy puls, roet vi oss ned på en restaurant og spiste god middag. Utrolig kjekt. Sjefene og familiene hadde møter, og da var jeg så heldig at jeg fikk passet ungene i mange timer. Store gledesspredere som jeg gleder meg til å reise tilbake til i januar. Det gjelder forsåvidt hele teamet. Noen av teamet har vært korttidsarbeidere som har bodd på gjestehuset i hele høst. Har vært bra å være flere folk der. De har reist hjem til Norge når jeg kommer opp igjen, slik at jeg kommer opp til et stort og tomt hus. Jeg vil prøve å gjøre noe positivt utav det også, og tenke at da har jeg større mulighet til å invitere lokale folk jeg har fått kontakt med inn i huset. Da har jeg også bilen som er på gjestehuset for meg selv, slik at det gir meg mer rom til å gå ut å spise med venner. Det kommer også reiselærer fra skolen i Nairobi i 3 uker, også får jeg besøk av noen veldig gode venner i februar. Og så fort som tiden går, er det jo ikke lenge til i det hele tatt. Gleder meg!



Hele gjengen samlet på fjelltur. Foto over og under: Hanne



Jeg nevnte dyreparken. En skulle ikke trodd det er en dyrepark i denne byen, men det er det altså. Eller kall det hva du vil selv, men det står på veggen utenfor at det er en zoo. Jeg gikk der for første gang med Sara Janne, en som jobbet på sykehuset i 1 mnd. Vi hadde vært på det populære kamelmarkedet (sjekk tidigere innlegg), og der var det en mann som var ivrig etter å vise oss dyreparken.
Førsteinntrykket var at dette ikke var trygt. Men vi marsjerte inn, betalte litt penger og ble guidet til burene som stod på en litt åpen plass. Vi var i dyreparken. Dyreparken består av syv store løver og en gaupelignende katt som hveser hver gang du ser på den. Løvene tilbringer hver dag i forholdsvis små bur, går i sin egen avføring og mates med geit tre ganger til dagen. Litt trist å se så fine dyr holdes så fanget, men også veldig stilig å komme så nær disse majestetiske dyrene. Men hvis vi kom for nære den største løven, snudde den bakenden til oss og sendte tissestråler mot oss. Klarte heldigvis å hoppe unna.
Herlig og skummel opplevelse. Etter den første gangen har jeg vært der to ganger til. Kommer du på besøk, kan du stole på at jeg tar deg med.



Denne løven er 8mnd gammel. Den er lenket fast, men har en åpning i buret til å gå ut å strekke seg.





Dette er hele dyre-/løveparken








Nå har jeg altså vært på den norske tomten i Nairobi i 2 uker og lever et veldig godt og sikkert liv. Jeg har begynt på språkkurs her også, for å holde det i gang. Denne uken har også teft vært her, så det har vært en utrolig kjekk uke. Føler meg nesten som en av dem etter å ha vært en del med dem. Utrolig flotte folk som fungerer bra som team på 12 personer. Jeg gikk jo som kjent på Lundeneset i tre år sammen med en tredjedel av teamet, nemlig Ruben, David, Lilly og Maria. Dermed ble det en stor gjensynsglede. Jeg fikk også bli godt kjent med resten av gjengen. Jeg kommer til å treffe teft igjen i februar og mars.
Så sent som i går ettermiddag og kveld fikk jeg være med Rune, sjefen, til masailand der han skulle være med å åpne en ungdomsleir. I følge Rune himself, er det store vekkelser blant masaiene. Det aller aller meste foregikk på swahili, språket jeg kun kan si Hei, Takk og Sorry på. Men det var veldig gøy å få være med på.

Ruben har skutt med pil og bue før. Stilkarakter: 6

Herlige teftgjengen. Har ikke gruppebilde av dem, så jeg hentet dette. 

Maen har andakt. 

Dette var litt fra de siste fem ukene av livet mitt. Håper du har kost deg. Jeg skal prøve å ikke vente så lenge til neste gang. Håper at du som leser, liker det du leser og at vil fortsette å følge med på bloggen. Det er veldig gøy å fortelle om livet mitt, spesielt til dere hjemme i Norge.
Håper dere har hatt en fin adventstid og at den fortsetter å være bra. Vil ønske dere en god jul å godt nyttår! Kos dere mye sammen med familie, venner og ikke minst, Jesus. Han er grunnen til denne høytiden, la oss derfor feire Han alene! Jeg legger ved teksten til første verset av Hellige Natt. Les det nøye og ta det til deg.


Hellige natt, du nådestund for verden,
Da gudemennesket til jorden steg ned
For å forsone alle våre synder
og lide dødens smerte i vårt sted
Se håpet stråler over hele verden
Og lyset skinner over dal og fjell
Menneske, våkn opp!
Og fryd deg ved din frihet!
O hellige natt som kom med nåde til vår sjel!
O hellige natt som kom med frihet til vår sjel!

En julehilsen fra Johnibushen :)

onsdag 6. november 2013

Fina veret, beine veien til Borama

 

SAM_0651

 

Å kjøre en lang tur til en annen by her i landet er ikke bare bare. Da skal en SPU (sikkerhetsvakt som ofte bryr seg katten) være med slik at du kommer deg igjennom checkpointene på veien og for å passe på deg viss det skal skje deg noe. Det er som regel checkpointer ved bygrensene. Under ser du en SPU ikledd uniformen med våpenet sitt over skulderen. En slik må du også ha med viss du skal kjøre noen steder i byen på kveldstid. Skal ikke nevne hva vi mener om dette systemet deres.

 

SAM_0589

 

Det er deilig å komme seg litt ut av hovedstaden og se hvordan de andre byene er. Denne gangen gikk turen til Borama. Jeg reiste sammen med resten av gjestehuset. Meningen var at vi skulle reise klokken 8 på morgenen, men SPUen og sjåføren hans var ikke klar før over en time senere. Så skulle han også innom stasjonen for å hente våpenet. 1 times venting ++ var da ikke så gale til å være her.
Så var vi på vei ut av bygrensen. Det som lå foran oss var en ca 2 timers innholdsrik kjøretur til en fin by omringet av flotte fjell. På kjøreturen var vi vitne til flott natur, offroadkjøring, de vanlige dyra og en stor stygg fugl midt i veien. Vi ankom hotellet vi skulle tilbringe natten på, sjekket inn, gikk ut og gjorde oss klar for mat.

Servitøren som kom, syntes tydeligvis at vi ikke hadde hatt vår dose venting denne dagen.
Vi bestilte fisk og kalde drikker. 15 minutter var det servitøren trengte for å finne ut at de ikke hadde fisk. Gi oss noe kjøtt da med fire chips sa vi. Så ventet vi. Vi ventet lenge. Etter en stund kom kompisen med maten vår, hvertfall litt av det. Tre av oss fikk maten og vi fikk 2 chips. Deretter kom drikken. Vi spurte etter den siste bestillingen og de 2 siste chipsene og han sa han skulle hente det. Deretter kom han med to ketchupflasker til oss og vi måtte igjen spør etter det samme. Til slutt fikk vi resten og begynte å spise den kalde maten og ketchupen. Da vi trodde misforståelsene var over, trodde vi feil. Det var på tide med betaling. Du og du. Han rotet og blandet noe på hver kvittering. Vi tenkte at denne stakkars servitøren sikkert var ny i gamet.
Heldigvis har også denne historien en lykkelig slutt. Til hvert neste måltid vi hadde på hotellet, kom den samme servitøren. Han unnskylde seg for alle feilene han hadde gjort og ville gjerne vise at han kunne. Etter første måltidet hadde vi ingen mer problemer eller misforståelser med vår gode kamerat.

Mellom måltidene var vi i byen og såg på et par sykehus. Slik er det å reise med sykepleiere og doktorer. Mens de var inne for å se, gikk jeg litt utenfor og kom i kontakt med et par ungdommer og slo av en samtale med dem. Det var en fin by med fine omgivelser og folk som var flinke i engelsk.
Vi sov ut neste dag og startet vår hjemreise etter god frokost med god servitør. Takk Max (servitøren)!

Legger til noen bilder fra kjøreturen.

SAM_0602 Country roads

SAM_0612

SAM_0615 Hjemme på Langåker igjen?

SAM_0623

SAM_0637 Utrolig flatt.

SAM_0644

SAM_0654

SAM_0662

SAM_0668 Den store, stygge fuglen vi møtte.

SAM_0669

SAM_0673

SAM_0689

SAM_0720 Offroadkjøring pga dårlig vei.

SAM_0757 Veiblokkering.

SAM_0784

SAM_0819

SAM_0820

SAM_0846

SAM_0854 Byen Borama er nedenfor fjellene langt der borte.

SAM_0860 Turisten som elsker kameler.

SAM_0865

SAM_0868 Det er ikke fullt før det renner over.

SAM_0876

SAM_0889 Mulig å få kjøpt ferske appelsiner langs veien.

SAM_0920 … og kamelmelk.

SAM_0890

SAM_0926Gutten knytter fast føttene. Rampestrek eller for at den ikke skal rømme?

SAM_0928

SAM_0930

SAM_0931

SAM_0934 

En hilsen fra turistene og servitøren Max. Vi vil aldri glemme deg! Snakkes snart :)