Afrikas horn – en helt annerledes verden

 

Den tørre, fargerike, tettbebygde byen jeg tilbringer året mitt i

På grunn av sikkerhetsmessige årsaker nevner jeg ikke byens navn i denne bloggen. Dere som ikke vet det, kan spørre meg et annet sted eller høre med noen som vet det.

2.september 2013 var dagen jeg skulle til et nytt afrikaland. Jeg bevegde meg fra Johnibushen til John-i-noe-mer-lignende-en-ørken. Etter en god start i Kenya så jeg frem til å komme til enda en ny verden på afrikas horn. En to timers lang flytur oppover i kontinentet med god utsikt til Mount Kenya og et tørrere og tørrere landskap, tok slutt ved en forblåst flyplass. Jeg steg utav flyet og ble møtt av en herlig varm vind. Solbrillene, som ble kjøpt på brukten i Nairobi, var til stor nytte både mot sola (selfølgelig) og mot sanden (også veldig selfølgelig her). Jeg var på plass i byen jeg skal tilbringe store deler av året.

Etter at visumet var fikset, gikk jeg rolig ut av flyplassen som var mindre enn den på Karmøy. Jeg ble møtt av en utrolig varme og tenkte tidlig at det blir klamt å gå rundt i bukse hele tiden her. Shortsen er kun tillat i hjemmet og på fotballbanen.
Sjåføren plukket oss opp i en land cruiser og kjørte mot byen på en nokså grei vei, etter forholdene. Jeg ble vist kontoret hvor teamet vårt jobber også gjestehuset hvor jeg bor. Vakten åpnet porten og jeg så huset for første gang. Og hvilken hus det var! Stort hus med grønne trær utenfor og nydelig inngangsparti. Flotte uskjæringer som minner om arabisk kultur. Jeg var imponert. Jeg fikk så en omvisning i huset og fikk se en stor stue med TV som inneholder 15 sportskanaler, 4 soverom som alle er i bruk i høst, lite kjøkken og sist, men definitvt ikke minst, en stor takterrasse. Veldig stor! Ølen IL jr, dere er velkommen på treningsleir på takterrassen.

Terrassen er et fantastisk sted å bruke sammen med Gud. Her kan jeg sitte lenge å lese i bøker og Bibelen og lytte til lovsang for å overgå bønneropene fra moskeene. Bønneropene er 5 ganger daglig og kommer ut av høytalere festet helt oppe i moskeene. Det første starter i 4-5 tiden på morgenen og det siste i 7-8 tiden på kvelden. Heldigvis er jeg rikt velsignet med et godt sovehjerte slik at jeg sover gladelig over det første. Bønneropene har også en liten sjarm i seg når de hyler utover byen rundt hvert et hjørne, men det er også en liten oppvekker. Også er det ikke alle som har stemmen til å synge/rope/snakke i tonede lyder. Enda til at jeg har hørt at de har auditioner til akkurat dette. Africas horn got talent tror jeg det heter og sendes på radioene som så mange går å lytter til.

Denne delen av afrika var er så annerledes enn Kenya, mye pga religionen, men kulturen også er ganske ulik. Geitene eiger veien og bryr seg ikke i det hele tatt om at noen får forbi. Av og til kommer det også noen kameler i veiene og er vel så overlegne som geitene. Folk i fargerike klær, kvinner dekket i klær så du kun ser ansiktet eller kun øynene, noen menn, inkludert meg, i skjørt og de eldste med stokk. Gå rundt i sandaler på sandete veier og hilse på hvert et menneske som går forbi, nesten hvertfall. Det er et nydelig liv som jeg nyter hver dag. For å kunne forstå helt hvordan det er her, må en oppleve det. Det er som å leve i en annen tid.

Utsikt fra takterrassen. Puppefjellene, en moske, fotballstadion og byen

 

 

 

Streetfootball

 

 

Søppelet flyter. Stort problem. Geitene ser ut til p like det.

 

 

 

 

 

Mange som bor i slike bol.

 

 

 

Skolebarn på vei hjem fra jobb.

 

Ørkenvandring.

 

Som sagt, så nyter jeg livet på afrikas horn sammen med utrolig bra folk. Det eneste problemet jeg har, er at myggen spiser meg opp. Håper den forsvinner med “kulden” som forhåpentligvis kommer snart.

God bless you! JM.